Det finnes allerede mange godt skrevne bloggposter om Pinterest – med statistikk, antall visninger og trafikk, nye brukere og demografi og mye mer, men nok en gang har jeg gitt meg i kast med et nytt medie og «bare begynt å bruke det». Denne bloggposten vil derfor handle om hvordan vi bruker Pinterest, hva vår opplevelse av det er og hva vi tror om verktøyet og det som sosial kanal videre. Jeg lenker til et lite knippe andre gode blogginnlegg skrevet av flinke folk nederst i dette innlegget. 

Vi ble først tipset av en av våre kunder om Pinterest. Kunden henter mye inspirasjon og faglige oppdateringer fra utenlandske nettsteder, hadde der plukket opp Pinterest som ny sosial tjeneste og kom igang med en god bruk av Pinterest til sitt bruk, for sitt firma (kunden er Fargerike – sjekk gjerne deres side på Pinterest, mye fargeglad inspirasjon!).

Vi fikk oss raskt egne kontoer for å gjøre oss opp en mening om hva dette var for noe, om det kunne være nyttig for oss selv eller aktuelt for noen av våre kunder. Terskelen for å gå 110% fullstendig inn på en ny sosial kanal, et nytt nettsted, den har blitt forholdsvis høy etterhvert. Man har etterhvert bygget opp sine sosiale nettverk i form av plattformer som facebook, twitter og eventuelle andre, og om samme type innsats skal legges et nytt sted, vil kravene til verdi, tilførsel av noe nytt, enkelhet, godt design og god teknologi, være forholdsvis høye.

Det er her Pinterest gjør sitt sjakktrekk, etter vår mening;
det rett og slett funker, er lekkert, enkelt og tilfører noe  nytt!

Pinterest er i prinsippet en samling av virituelle oppslagstavler som du selv lager, sorterer, navngir og designer. Man kan tenke seg oppslavstavler av typen korktavle, evt mer moderne moodboards, hvor man selv bestemmer hva hvert board skal ha som tema. Pinterest gir deg et knippe boards som utgangspunkt, men du kan enkelt slette disse og lage egne – evt bygge videre på de Pinterest har laget for deg. Deretter er det opp til deg å fylle disse boardsene med det du måtte mene passer innenfor det aktuelle temaet.

Pinterest gir deg muligheten til å kategorisere nye boards, men her er det gitt muligheten til å lage boards om absolutt hva som helst, ettersom de også har en kategori som heter ‘annet’. Man kan med andre ord lage boards om alle temaer som en måtte ønske; så sært og snevert som man vil eller så åpnet og generelt som en vil. Boards kan lages og bygges opp alene, dvs at du er den eneste som får lov til å «henge opp noe på oppslagstavla» – eller man kan fylle oppslagstavla sammen med andre Pinterestbrukere. Dette gjøres i prosessen med å opprette et nytt board, og da gis man muligheten til å definere om andre også kan publisere på dette boardet.

Så hvodan er det så man henger opp ting, eller pinner, ting på sin oppslagstavle? 

For å si det veldig enkelt; jeg ser Pinterest som en slags måte å sortere internett på. I vår daglige surfing på internett dukker det stadig opp ting vi har lyst til å lese, bilder vi liker, artikler som ser spennende ut, informasjon vi har lyst til å spare på – og det er her Pinterest kommer inn. Man får da en ny knapp i menylinjen i nettleseren sin, og kan da trykke «Pin it!» på det aktuelle man ønsker å ta vare på. Pinterest kan ikke pinne direkte fra facebook og kan heller ikke pinne noe som ikke har et stort nok bilde eller video på siden, men ut over det kan du pinne stort sett hva som helst.

1. Klikk «Pin It»-knappen i menylinjen din
(les her hvordan du får den til menylinjen din)

2. Velg hvilket bilde du vil skal være gjeldende for ditt pin

3. Velg hvilket board du vil pinnet skal henges opp på
4. Legg til en kommentar om hvorfor du pinnet, hva du likte, hva du mener, ekstra info e.l.

Hva med et board for inspirasjonsbilder til kjøkkenoppussingen din? Et board for samling av interessante artikler innenfor et spesielt tema, som du har lyst til å spare til senere? Et board for å lenke til alle dine favorittblogginnlegg? Et board for å spare på alle de gode oppskriftene du kommer over? Et board for å lagre inspirasjon til klær, hår, sminke? Et board for å lagre inspirasjon og tips i forhold til ditt neste bilkjøp?

Mulighetene er omtrent uendelige.

Men hvem er  så Pinterest for? 
Dette er for alle som bruker internett mye. Eller litt. Dette er for alle som interesserer seg for mange ting. Eller for noen få ting. Pinterest er faktisk noe jeg kan anbefale alle som bruker internett i større eller mindre grad.  Om man liker prinsippet med å sortere og systematisere inspirasjon og informasjon, så er Pinterest noe du bør teste ut. Kontakt oss gjerne i kommentarfeltet her eller på vår facebookside om du har lyst på en invitasjon eller trenger hjelp til å komme igang. Vi hjelper gjerne igang flere pinnere!

Gjelder dette kun privatpersoner? Såklart ikke! 
Jeg tror mange bedrifter kommer til å se en enorm nytte i Pinterest. Mye av aktivitene bedriftene gjør i sosiale medier generelt, er nettopp for å bygge merkevare, bygge innhold i navnet sitt, konseptet sitt – og ikke minst; by på noe av verdi for de som følger bedriften i sosiale medier. Om man bruker Pinterest som en kilde til innhold, til gode artikler, inspirerende bilder, kan det være en fin tidsbesparer for alle administratorer som skal tilføre bedrifters sider innhold og verdi i sosiale medier innhold. Og om man som bedrift bygger opp boards på Pinterest som er av verdi i seg selv, kan selve boardet i seg selv være interessant for bedriftens følgere i sosiale medier.

En bedrift som selger sin kompetanse og ekspertise på farger, kan bygge opp mange boards som viser at bedriften er god på farger, inspirasjon, trender m.m. (ref vår kunde Fargerike). En bedrift som ønsker å fremstå som kunnskapsrike innenfor et visst fagfelt (f.eks. økonomi), kan bygge opp ett eller flere boards innen det temaet, og dermed skape en verdi for sine følgere av å være en slags artikkelbank innenfor et tema som er viktig for både bedriften og de som følger bedriften. En bedrift som ønsker å kommunisere med bloggere, kan lage boards hvor alle blogginnlegg hvor det er blogget om bedriften pinnes, og etterhvert kan dette da bli en så stor trafikkgiver til de ulike bloggerene som får en pin på dette boardet, at det blir ekstra attraktivt å blogge om bedriften. Og for kunder som da ikke blogger, kan dette bli en enormt stor og fin kilde til annenhåndsinformasjon, altså fra andre enn bedriften, men som selger inn bedriften og bedriftens produkter / tjenester på en god måte.

Igjen; her er det uante muligheter og her er det bare å være kreativ og ta i bruk test&juster-metoden.

En annen terskel vi vet folk kan ha for å ta i bruk et nytt verktøy, er det å bygge opp et sosialt nettverk på nytt. På Pinterest trenger du ikke «verve og finne venner» slik du kanskje har gjort en eller flere ganger tidligere. Du lager deg en konto (du kan gjerne få invitasjon av oss, om du ikke ber om en direkte på pinterest.com), setter igang med noen boards, pinner noe du har lyst til å pinne – og så er du igang! Etterhvert vil du se at noen repinner noe av ditt innhold, dvs at de også liker innholdet du har pinnet og vil ha det «sortert» inn i sitt board også. Eller du kan se at noen liker din pin og / eller kommenterer det du har pinnet. Og så vil du oppdage at noen folk følger enkelte eller alle av dine boards. Det samme kan naturligvis du gjøre; repinne, like, kommentere og følge andre menneskers boards. Her kan det være verdt å merke seg en vesens forskjell fra Facebook og Twitter; det er ikke slik at om noen følger dine board så må du følge deres, for slik blir man venner (facebook). Eller at om noen føler dine board, så er det kutyme å følge tilbake (twitter). Her følger du de boardsene du finner interessante og / eller menneskene du har interesse av å følge boardsene til. Det skal gi verdi for deg, det er hensikten. Være inspirerende og informativt, for deg. Men det er jo klart; det er fint at flere lager boards slik at man da kan slippe å finne opp kruttet på nytt. Man lager sine egne, som passer perfekt og er spesialtilpasset til seg selv, og så kan man følge boards som også kan være inspirerende og informative, som gir noe ekstra.

Som nevnt er det skrevet mange gode artikler om Pinterest allerede, og mange av disse er god dokumentert i forhold til kilder og lenker videre. Noen av disse er norsk og noen utenlandske, men det kan uansett være nyttig å ta en titt for å få en dypere forståelse for Pinterest, hvordan og hvorfor vi ser at det kommer stadig høyere på kilde til trafikk til nettsider nå, hvorfor butikker får mye trafikk og salg fra Pinterest m.m. Jeg anbefaler følgende innlegg;

• Erik Eskedal - Hvordan B2B selskaper kan bruke Pinterest
• Hans-Petter Nygård-Hansen - Pinterest – det neste store nettverket
• Suongirs blogg – Pinterest er stedet for merkervarer å nå damer
• Mashable - 5 ways brand can use Pinterest to boost customers engagement
• FastCompany  - Why is Pinterest so addictive? 

Det som hverken Fargerike eller vi i Valen-Utvik kunne forutse, var hvordan deres lansering av et nytt tapet skulle ta fullstendig av. Det caset vil vi dele med dere.

I Fargerike sine 110 butikker over hele landet finner man i dag Norges største utvalg av tapet, noe som i seg selv gir mye å snakke om med Fargerike sine følgere i sosiale medier. Fra 2012 lanserte Fargerike en nyhet i sine butikker og dette ønsket vi naturligvis å legge trykk på og kommunisere med Fargerikes følgere om. Fargerike introduserte en egenutviklet tapetkolleksjon, kalt Trend! by Fargerike, som skal komme med et nytt design cirka hvert kvartal, og hvor hvert design kun er tilgjengelig en begrenset periode, også kalt limited editon. Det ble derfor tatt inn i butikkene i begrenset opplag. Det første tapetet Fargerike lanserte i denne Trend!-serien fikk navnet Strikk …av naturlige årsaker.

Hva gjorde vi?

Ettersom denne type lansering var noe helt nytt for Fargerike, var det vanskelig å forutsi responsen. Tapetet var designet av Fargerikes egne farge- og interiøreksperter spesielt for det norske markedet. Med Fargerikes erfaringer fra sine 110 landsdekkende butikker, har de naturligvis en god føler på hva markedet liker. Likevel; en respons slik Fargerike fikk på Strikk var det nok ingen som kunne forutse. Ettersom Fargerike har en facebookside med følgere som er veldig aktive og engasjerte, valgte vi å dele en sniktitt fra fotoshooten med stylingen som var gjort for denne lanseringen – og responsen lot ikke vente på seg.

Dette bildet ble delt 2. januar, men taptet ville ikke være i butikkene til Fargerike før en uke senere – og da kun i begrenset opplag. Det var mye aktivitet på facebooksiden til Fargerike etter denne sniktitten og fredag 6. januar valgte vi å lage en give away (konkurranse) på bloggen til Fargerike, for å spre budskapet om tapetnyheten også til bloggverden, da spesielt til interiørbloggere. Slike konkurranser brukes ofte for å oppnå ytterligere spredning i sosiale medier, og det er ikke uvanlig å bruke ulike «krav» som de som vil være med i konkurransen må gjennomføre for å få delta. Lage et blogginnlegg for å spre info om dette taptet, legge ut lenke i egen blogg til vårt blogginnlegg, spre på facebook / egen blogg / twitter – eller mange andre varianter.

Vi ønsket derimot å holde det veldig enkelt; alle som ville være med måtte legge igjen en kommentar i vårt blogginnlegg og si de ville være med. En vinner blant de som kommenterte, skulle få 4 ruller av dette tapetet – og fristen for å kommentere ble satt til en uke frem, dvs torsdag 12. januar. Tapetet selges for 399 kr pr rull.

Det er veldig vanskelig å spå utfallet av en slik konkurranse / give away. Utgangspunktet selskapet har i sosiale medier har veldig mye å si, og Fargerike har en forholdsvis ny blogg og dermed ikke med stor, opparbeidet base av «faste» lesere som er klare og venter på nye innlegg å lese. Til tross for at vi ikke krevde noen som helst form for spredning for å få være med og delta, og selv om det i prinsippet vil redusere egne sjanser til å vinne for hver deling som ble gjort – så var det likevel det som skjedde; folk delte!

Vår konklusjon; er innholdet bra, engasjerende og / eller nyttig for folk, så ønsker man å dele. For å vise at de følger med, for å være først blant sine venner, for å vise hva man selv liker – fordi de bare må? Vi oppfordret alle til å dele denne nyheten med  de av deres venner og kjente som kunne være interessert i det vi lanserte, og vi takket folk på forhånd om de valgte å gjøre det. Og det viste seg å holde. Resultatet var formidabelt for en nystartet blogg;

Dette blogginnlegget fikk totalt; 362 «likes» på Facebook, ble nevnt i 56 tweets – og det fikk til og med 2 stk +1 fra Google+brukere. I tillegg til dette vet vi om flere som lagde egne statusoppdateringer om dette tapetet, både på facebook og twitter, og det var også flere som lagde egne blogginnlegg for å fortelle om tapetet og / eller for å fortelle om at de var med i denne konkurransen. I forhold til totale visning av dette blogginnlegget, var det ekstreme tall for en blogg som hadde 1300 visninger på forrige give away-innlegg lagt ut et par måneder tidligere; totalt endte blogginnlegget opp med å bli vist 10.426 ganger.

En annen uventet effekt vi opplevde i forbindelse med dette blogginnlegget, var at dette tapetet  ikke bare slo godt an i Norge, men også i utlandet. Et tapet med motiv som ligner på strikk var spesielt interessant for håndarbeidsbloggere i mange land, i tillegg til at interiørbloggere og andre også meldte seg på fra utlandet. Et tapet med motiv som ligner på strikk var spesielt interessant for strikkebloggere i mange land, i tillegg til at interiørbloggere og andre også meldte seg på fra utlandet. Vi fikk både kommentarer og trafikk fra land som Sverige, Danmark, England, Korea, Japan, USA. Noen lagde egne innlegg om tapetet, noen om konkurransen – men fokuset hos de alle handlet om dette nye tapetet som de ikke hadde sett før og som de elsket. Eksempler på utenlandske blogger som ga oss mye trafikk var:

•  http://knittyblog.com,
• http://www.ravelry.com og
• http://poppytalk.blogspot.com.

I Norge var det flere av de største interiørbloggerene i landet som også både kommenterte, lenket til og blogget om både tapetet og konkurransen, og noen av de bloggene som ga oss mest trafikk denne perioden var:

• http://frufly.blogspot.com/,
• http://hviit.blogspot.com/ og
• http://anetteshus.com

Som følge av den store utelandske trafikken bestemte vi oss for å legge inn en funksjon i bloggen som enkelt oversatte hele bloggen til ulike språk. Med dette ønsket vi å vise at vi setter pris på denne type lesere og vi har de gjerne med oss videre også.

Noen av de mange kommentarene vi fikk inn, inneholdt gode ideer som kan ha stor verdi for Fargerike med hensyn på produktutvikling videre. Eksempler på kommentarer vi fikk inn;

Resultat

At disse resultatene betyr økt synlighet, omtale og ikke minst markedsføring av et nytt konsept, et nytt tapet, er det nok ikke så mange som lurer på. Men betydde det økt salg av tapetet? Ville dette ha noe å si ute i de 110 butikkene til Fargerike – ville de merke pågangen, eller var dette kun et engasjement om det å bli den heldige vinneren av de 4 gratis rullene som Fargerike ga ut? Det kunne det fort endt opp med et stort engasjement i sosiale medier, men liten respons ut over dette. Vår erfaring tilsier at mennesker (nordmenn?) elsker å vinne ting, være den heldige utvalgte som får noe gratis, men et slik engasjement i sosiale medier trenger ikke bety økt salg i butikk. For kunden har det naturligvis en effekt rent markedsføringsmessig og i forhold til å bygge verdi og innhold i sine sosiale kanaler, men vi ønsket også å avklare det faktiske salget i butikk.

Som nevnt ble dette produsert i et begrenset opplag som skulle fordeles på de 110 butikkene Fargerike har. Dette ble forholdsvis raskt bestilt en dobling av opprinnelig opplag, og med det bli en produksjon som virkelig overstiger det som er «normalt» for et tapetdesign. Dette for at tapetet skulle rekke til neste lansering Fargerike skulle gjøre med Trend! by Fargerike i mars. Dette i seg selv er naturlgivis et vitne om at tapetet solgte både godt og raskt ut av butikk. Vi spurte også om butikkene kunne gi en tilbakemelding på deres opplevelse av responsen på denne lanseringen, og under er et eksempel på en slik tilbakemelding vi fikk:

Den første kartongen ble utsolgt på bare noen dager. Jeg synes kampanjen har vært over all forventning og det har aldri på de 20 årene jeg har jobbet med tapeter vært sånt trøkk på bare kun et design. Den fineste kommentaren kom i dag like før jeg skulle gå hjem. Da kom det en dame som ikke skulle tapetsere , det hadde hun aldri gjort og ikke hadde hun vegger å tapetsere på heller (kun paneler i huset). Likevel sa hun: ”Jeg kommer bare for og se på strikketapetet alle venninnene mine prater om”. Da må jeg innrømme at jeg tenkte at dette er vilt, dette har aldri skjedd – at noen kommer på butikken for og se på et tapet som de overhode ikke har mulighet for å bruke i hjemmet sitt.

Vi fikk tilbakemeldinger fra butikkene på at det var en mye større generell oppmerksomhet rundt dette tapetet, så da det kom i ut i butikkene var det flere av butikkene som hadde venteliste på tapetet, noe som absolutt ikke er vanlig ift et tapetdesign. Av det doble opplaget er det nok igjen på lager til at designet varer ut mars, da neste Trend! by Fargerike-tapet lanseres. Og med det er målet vårt oppnådd; å skape blest, engasjement og oppmerksomhet rundt et nytt tapetdesign som skulle være tidsbegrenset tilgjengelig og i fokus frem til neste tapetdesign blir lansert i mars. Det blir spennende å se hvordan neste tapetdesign blir tatt imot og hvor mange av våre nye blogglesere som fortsatt følger med oss.

Til slutt tar vi med en oppsummerende kommentar fra Kreativ Leder i Fargerike, Dagny Thurmann-Hoelseth;

Dette har bekreftet vår antagelse, om at sosiale medier ikke bare skaper svært viktige ambassadører for Fargerike, men at det også er direkte salgsdrivende, og kan skape en blest som vi ikke har sett maken til i tapetkategorien i vår tyveårig lange historie. Aktivitene vi har gjennomført i forbindelse med lansering av dette tapetdesignet, har vært i tillegg til andre aktiviteter og annen dialog vi har hatt på Fargerike sine sosiale medier. Aktiviteten har ikke hatt ekstra budsjetter, og eneste kostnad utover det løpende var innkjøpskostnaden til de 4 tapetrullene som ble gitt bort. Dette har vært en aktivitet vi har kunnet gjennomføre basert på at vi har en dynamisk, overordnet strategi for sosiale medier for Fargerike. Fargerike ønsker å være  kompetente, ambisiøse og med en evne til å gripe muligheter når de avdekkes. Strategien handler derfor om at vi ønsker å vise en evne til å skape entusiasme, utnytte timing og skape verdi for våre følgere, og med dette forhåpentligvis oppnå spredning. Dette gjør det enkelt for oss å kunne snu oss fort og sette igang spesielle aktiviteter, basert på hva vi ser våre følgere er engasjert i. 

Vi har høy kompetanse på sosiale medier internt, og ser samtidig verdien i å samarbeide med eksperter som Valen-Utvik. Da oppnår man utrolige resultater som vi gjorde i forbindelse med Trend! by Fargerike: Strikk! 

————–

Vi håper vår casepresentasjon har vært nyttig.  Vi har planer om å lage flere casepresentasjoner i tiden fremover, og det vil alltid være avklart i forkant med kunden som presenteres – akkurat som at caset over har blitt avklart med vår kunde, Fargerike.

Kommenter gjerne! 

Jeg har delt ut noen slike #ffnor med ujevne mellomrom, og jeg får av og til noen #ffnor fra folk som mener jeg kan være interessant å følge, noe som naturligvis er veldig hyggelig. Mange opplever likevel at #ffnor brukes på en måte som ikke gir like mye verdi lenger. Folk lager tweets med lister over folk de mener bør følges, uten nødvendigvis å begrunne hvorfor akkurat disse er valgt ut. Og det er for så vidt fair enough – det er helt sikkert nyttig for folk som er på jakt etter folk å følge og ut fra hvem som deler ut disse #ffnor’ene, får man en slags indikasjon om hvem menneskene på en #ffnor-liste er. Det er i hvert fall tanken.

I dag har twitter sett noe helt nytt (i hvert fall i Norge);

Thomas Skavhellen, en internettsmarkedsfører med bloggen thomasskavhellen.com, har laget #ffnor-anbefalinger i videoversjon! Jeg leste for kort tid siden følgende melding på twitter;

En video #FFnor går ut til @astridVU som jeg absolutt anbefaler deg å følge på Twitter

Ikke en uvanlig måte å skrive en #ffnor i utgangspunktet, men Thomas hadde altså nevnt video og lagt med en lenke. Jeg stusset litt og lurte på om han hadde funnet opp noe nytt, i form av å «gi» de folkene han anbefaler en hyggelig musikkvideo med anbefalingen, som en god start på helgen kanskje? Men det var altså ikke tilfellet. Her er videoen han lenket til;

Så ja, i følge Thomas Skavhellen bør man rett og slett følge undertegnede på twitter. Stas!

Tusen takk Thomas! 

For en fantastisk god idé å lage videoer hvor man beskriver i noen flere ord en twitters egne begrensninger på 140 tegn tillater. Og at denne strålende ideen i tillegg brukes på å anbefale folk å følge meg, i så hyggelige ordlag, det synes jeg rett og slett er rørende hyggelig! Denne videoen er faktisk så verdifull for meg, at jeg tror jeg skal bruke den som en slags «referanse»-statement her på bloggen.

Thomas lagde to andre #ffnor-videoer i dag, og hans anbefaling om å følge Hans-Petter Nygård-Hansen og Thomas Moen støttes definitivt av meg også, for dette er top of the pops av folk å følge med på innenfor sosiale medier. Men husk å se videoen jeg har lenket til i navnene deres. Thomas Skavhellen begrunner nemlig godt hvorfor disse to sosiale medie-personligheten absolutt bør følges! Så vidt jeg forstår planlegger Thomas å komme med slike videoanbefalinger hver uke og det skal jeg uten tvil følge med videre på. Her har virkelig Thomas skjønt hva sosiale medier handler om og hvordan han kan gi bedre verdi til sine følgere – og jeg setter virkelig stor pris på den ekstra innsatsen Thomas legger i disse #ffnor’ene (ja, ikke bare fordi han anbefalte meg, men for fremtidige #ffnor også!)

Anbefaler alle å følge Thomas både på twitter og å følge bloggen hans videre.

Jeg har delt presentasjonen min på Slideshare og du finner den her;

Ta gjerne kontakt om det er noe du vil ha forklart, utdypet eller krangle med meg om!

Takk til min ‘adopterte kollega’, Hans-Petter Nygård Hansen for at jeg fikk stjele en av slidene fra en av hans mange presentasjoner. Vår bransje er den mest delende og generøse, det er jeg sikker på!

Var du denne kursdagen i går og har lyst til å gi meg en tilbakemelding?
Jeg vil gjerne evalueres så legg gjerne igjen en kommentar her eller gi din tilbakemelding via Fønix om du ønsker å være anonym.

Oftest leser jeg, tolker, tenker …og mange ganger ender jeg opp med å lure på om det er meg de snakker om, de mange som diskuterer? Når de hevder hva slags eksperter, rådgivere og konsulenter de mener bedrifter gjør galt i å henvende seg til, er det da slike som meg de bruker som skrekkeksempel? Når de mener noe om hvilke selskaper i sosiale medier-bransjen som kan sakene sine og hvilke som ikke kan det, hvilken side av det gjerdet har de da plassert VU?

Jørgen Helland (twitter: @JorgenHelland) i Hallogen er en jeg har fulgt i sosiale medier en god stund og han er en av de jeg stort sett leser alt fra. Jeg lærer noe nytt hver gang jeg leser noe han har skrevet eller ment noe om, han er rasjonell, ujålete, lite skrytete og etter min mening; faglig tung ift å ha god argumentasjon og god dokumentasjon for sine meninger. Jeg får stadig nye perspektiver på måter å jobbe på, og ting å ta hensyn til, etter å ha lest et av hans mange innlegg på Kjøkkenfesten (bloggen til Hallogen). Dette var også tilfellet da jeg leste innlegget ‘Ulike ildsjeler‘.

I innlegget hevder Jørgen at det kreves en ildsjel i bedrifter som ønsker å jobbe dedikert med sosiale medier, at det er viktig å ha noen som leder og holder hånd om sosiale medier for bedriften og styrer det hele i riktig retning. Dette er jeg fullstendig enig med Jørgen i. Alt for ofte ser vi at sosiale medier kun får et venstrehåndsfokus, og da skusles mulighetene bort på unødvendig vis, etter min mening.

Tilbake til ildsjeler; Jørgen mener det finnes en god del forskjellige typer ildsjeler. Det disse ildsjelene har felles er nysgjerrigheten på sosiale medier og viljen til å ta de i bruk, sier han. Han gir oss en god oversikt over de ulike typene ildsjeler man ofte finner i selskaper og kort oppsummert nevner han Originalen, Nerden, Kommunikatøren, Den innleide og Proffen. Alt i alt synes jeg han treffer på beskrivelsen av de ulike type ildsjelene og jeg anbefaler innlegget hans for mer informasjon om de ulike typene.

Jeg var raskt sikker på at jeg og min EkteMann-kollega i Valen-Utvik havnet inn i kategorien Den innleide, og med Jørgen sin beskrivelse av hvordan den typiske ildsjelen er i denne kategorien, er det en beskrivelse jeg følte kunne stemme i all vesentlig grad også på oss.

…men så kom det et lite NB på slutten av Jørgens omtale av ‘Den innleide’ ildsjelen.

Der skriver han at det er stor forskjell på konsulenter som dem selv (altså de i Hallogen), som kommer inn i selskaper for å kjøre interne prosesser i forhold til sosiale medier, og på konsulenter som meg selv; innleid hjelp til å representere bedriften. Han går faktisk så langt som å hevde at bedrifter bør vokte seg vel for å bruke såkalte ‘ghostwriters’ på blogg og facebook. Her mener jeg Jørgen er alt for bombastisk og kategorisk i sitt utsagn.

Bare så det er på det rene med en gang;
Jeg er med på så og si alle av Jørgen sin betenkeligheter. Det er text book social media 101 denne type betenkelighetene, det er opplest og vedtatt. Er man uærlig i kommunikasjonen med vennene til selskapet, om de ikke vet hvem som faktisk skriver innholdet? Kan en innleid ha samme type eierskap til selskapet, prosessene, produktene og de ansatte, som selskapet selv har? Er dette kortsiktig tenkning av selskapet, ettersom kunnskapen bygges hos den innleide og ikke hos selskapet selv? Er dette gambling med egen merkevare? Er dette overfladisk håndtering av sosiale medier?

Viktige spørsmål å ta stilling til, men utgjør disse utfordringene en sannhet om at selskaper ikke bør benytte innleide representanter i sosiale medier?

Jeg tror absolutt ikke det. Jeg tror dette viser at det er flere viktige spørsmål selskaper bør ta stilling til i forkant av å leie inn representanter for selskapet. Jeg tror selskapet gjør lurt i å bli godt kjent med representantene de vurderer, før de satser på disse menneskene som sine ansikt utad i sosiale medier. Jeg tror det viser at det ikke holder å kun være tung teoretiker eller hipp ungdom, for å kunne representere en bedrift i sosiale medier. Men alt dette tror jeg det er like viktig å vurdere om bedriften velger å bruke en internt ansatt også!

For meg handler arbeid i sosiale medier om tillit, tydelighet, gjennomsiktighet og ekte engasjement.
Enkel ord, men ordene må leves ut helt og fullt om man har ambisjoner om å få dette til i sosiale medier.

Jeg forstod på Jørgens kommentar i eget innlegg at noe av det som kunne være årsaken til hans frarådning om å benytte det han og mange kaller ‘ghostwriters’ (selv liker jeg for øvrig ikke det begrepet, det høres ikke ut som en man kan stole på), var det som handler om både tydelighet og gjennomsiktighet. At det fantes mange ‘ghostwriters’ der ute, som representerte selskaper i sosiale medier, men som ikke var ærlig om det og hvor dette ikke var tydelig. Det er jeg enig med Jørgen i; det ser jeg hverken som hensiktsmessig eller tillitsskapende.

Det har aldri vært hemmelig hvilke kunder VU representerer i sosiale medier. Hverken ovenfor markedet / bransjen eller for de vi kommuniserer med, altså våre kunders kunder. Jeg kan nevne selskaper som Home&Cottage, -nille, Nissan Norge (kun facebook), VIA Tours, MAL Proff med flere, eksempler på selskaper vi kommuniserer på vegne av i både blogg, facebook, twitter m.m.

Stort sett snakker vi med logoen som avsender, altså ikke signert med eksempelvis ‘Astrid’, men dette skyldes kun at vi ikke har sett det som noe som trenger poengteres i dialogen. Om dialogen krever det, har vi ingen betenkeligheter med å si hvem vi er eller på hvilken måte vi jobber. Det har vi også gjort ved flere anledninger, og vi har aldri møtt noe negativt ift dette fra våre kunders kunder. Det som vi synes er ekstra hyggelig, er de mange tilbakemeldingene vi får fra de som liker både Home&Cottage og -nille på facebook, at det føles som at de kommuniserer med en venninne når de leser oppdateringer fra oss, får svar på ting de spør om o.l. At de føler det som at de kjenner oss. Kjenner selskapet, at selskapet har fått en personlighet. Og det er da ikke vår personlighet, men en egen personlighet for hver av våre kunder. Disse tilbakemeldingene tar vi som et tegn på at kommunikasjonen vår skaper tillit, er tydelig og viser ekte engasjement. Det jeg derimot har liten tro på, er at man skal representere konkrete personer i et annet selskap, altså at jeg skulle skrevet som om jeg var adm.dir. i eksempelvis -nille. Da blir det løgn fra starten av, det skaper ikke tillit og det tåler ikke gjennomsiktighet.

Måten vi i VU jobber på, er tidkrevende – det sier seg selv. For å vise ekte engasjement med tydelighet på vegne av en kunde, er det gitt at vi er nødt til å kjenne kunden godt. Det krever tid. For å kunne kommunisere med gjennomsiktlighet og for å få tillit fra kundens kunder, krever det at vi kan nok om selskapet, produktene, prosessene og ikke minst konseptet, og dette er også tidkrevende. Det krever at vi jobber tett med kundene våre, slik at vi vet hva slags tone, hva slags stemme, vi skal skape for de i sosiale medier. Vår erfaring viser at vi jobber så tett på kundene våre at vi i mange tilfeller oppleves som ansatte hos kundene. At butikkansatte i Home&Cottage opplever oss som en kollega, at vi står på samme side og at vi har de samme målene. Da først tror jeg at vi kan oppnå den tilliten fra både kunden og kundens kunder som vi ønsker.

Ettersom dette er såpass tidkrevende og omstendig, er det ingen ambisjon for oss i VU å få verdensherredømme på å jobbe med sosiale medier på vegne av kunder. På de to konsulentene vi har per i dag, kan vi ikke få hundrevis av kunder vi skal kjenne like godt og yte samme type service og tilbud til. Måten vi i så fall må vokse er ved å ansette flere mennesker, noe som naturligvis kan være aktuelt, og slike ansettelser måtte i så fall, etter min mening, vært basert på de kundene vi ønsket å tiltrekke oss. Ønsket vi å jobbe med selskaper som Platekompaniet eller Rock ‘n Rolls i sosiale medier, tenker jeg det ville vært lurt å ha en person som klarer å engasjere seg godt om emner disse selskapene er opptatt av. Med andre ord; det er menneskene vi i VU er, som er produktet VU selger, ikke på hvilke plattformer vi jobber, og det tror jeg er mitt viktigste poeng.

Jeg selger meg selv. Våre kunder har kjøpt meg. De har kjøpt det at de tror jeg kan representere deres bedrift med tillit, troverdighet, ekte engasjement og god forretningsforståelse og strategitenkning. Det synes jeg naturligvis de har gjort lurt i, ettersom jeg synes dette er selveste drømmejobben og jeg håper å kunne jobbe med dette i lang, lang tid fremover.

Under har jeg limt inn et av avsnittene fra artikkelen som jeg mener oppsummerer temaet såpass godt at jeg gjerne skulle satt to streker under det;

En god markedsfører vet hvilke kanaler hun skal bruke når, en god produktutvikler jobber tett med kunder for å få ideer til nye produkter og tjenester, en god kommunikasjonsrådgiver kan utforme budskap tilpasset ulike grupper i ulike medier. De fleste av oss er allerede digitale hoder gjennom å bruke ny teknologi og sosiale medier som en integrert del av vår hverdag. Det er ikke mer magisk enn det. Så lett og så vanskelig. Det siste en bedrift trenger, er en selverklært ekspert som ser på sosiale medier som målet og ikke middelet

Denne artikkelen vil jeg anbefale som nyttig lesning for både eksisterende kunder, potensielle kunder og familie, venner og bekjente som spør hvordan man kan, hvem som kan og hvorfor man kan jobbe med sosiale medier . Og ikke minst; denne artikkelen mener jeg bør være obligatorisk lesning for alle oss som jobber med enten kommuniksjon, markedsføring, informasjon og / eller sosiale medier.

Nyttig lesning for oss alle!

Etter min egen 36-årsdag i går tør jeg påstå at relasjoner i sosiale medier er ekte.

Det finnes antakelig gode bevis og fin forskning som bakgrunnsmateriale for de ovennevnte påstandene, men jeg har nå lyst til å dele med dere min egen forskning, basert på kun én respondent; min egen opplevelse. Jeg tror nemlig ikke min opplevelse er unik og særegen. Jeg tror den gjelder veldig, veldig mange av oss som bruker tid på sosiale medier, enten med 130 venner eller 1300 – og jeg tror derfor kan brukes som et slags motbevis i denne diskusjonen.

I går tok over 200 mennesker tid i sin hverdag for å klikke seg inn på min vegg på facebook. Der skrev de noen ord for å gratulerer meg med min ikke runde, ikke spesielt betydningsfulle, fødselsdag. Noen skrev «Gratulerer!», noe ga meg virituelle gaver og noen skrev en gratulasjonsmelding med ord skreddersydd til akkurat meg. Fine ord som gjorde øynene mine våte og halsen klumpete.

Facebook har gjort det veldig, veldig enkelt for oss å skrive en gratulasjonsmelding på veggene til hverandre. Noe av det første vi ser når vi går inn på vår egen facebookprofil, er hvilke av våre venner som har bursdag akkurat i dag. Et klikk på et av navnene som står listet opp der og vips – vi er direkte inne på vennens facebookvegg og kan legge igjen noen ord. Hele prosessen tar noen sekunder for en dreven facebookbruker, og akkurat det brukes som et av argumentene for å fortelle oss at denne type bursdagshilsner ikke er spesielt mye verdt.

For meg, derimot, opplevdes disse meldingene som varme og rørende. Venner og bekjente fra ulike perioder av mitt liv skrev noen ord til meg på min uviktige og ikke-runde bursdag. Barndomsvenner, studievenner, tidligere arbeidskollegaer, nåværende arbeidskollegaer. Noen mennesker jeg har møtt noen få ganger i forbindelse med møter jeg her vært på eller nettverk jeg er med i. Og mange mennesker jeg aldri har møtt, men som jeg likevel føler jeg kjenner gjennom enten blogg, facebook eller andre medier.

I går svevde jeg på en sky av fine ord og koselige tilbakemeldinger. Jeg lot meg beskryte og slo av filteret som vanligvis avfeier de aller fleste kompliment som tullball. Jeg tok til meg hilsningene gjennom dagen og følte meg rett og slett veldig bra. Normalt liker jeg best å gi oppmerksomhet til andre, men i går tvang jeg hodet og kroppen min til å ta imot oppmerksomhet. Denne oppmerksomheten lagrer jeg til sene, mørke dager hvor solskinn og gode ord kan trenges.

Hvem kan hevde at disse relasjonene ikke er ekte?
Hvem kan si at disse hilsene til meg er overfladiske og mindre viktige?

Disse menneskene er i mitt liv på en eller annen måte, og på hver sin måte tilfører de mitt liv verdi. Noen på grunn av lang historikk fra barnsben av, noen fordi vi har tilbrakt mange timer på skolebenken (og i skolens pub) sammen. Noen på grunn av at jeg ser opp til de innenfor fagfeltet de representerer og noen fordi de legger igjen oppmuntrende, konstruktive, ærlige og utfordrende kommentarer på ting jeg gjør eller skriver. I går var de med på å gjøre øynene mine våte og halsen grøtete. Hvordan kan det være en falsk relasjon?

Tusen hjertelig takk til alle dere som var med på å gjøre dagen i går til en helt fantastisk bursdag!

Og vel så viktig; tusen takk for at dere er med på å gjøre resten av de 364 dagene i året spennende, interessante, hyggelige, meningsfulle, innholdsrike og utfordrende. Rett og slett ved at dere er viktige relasjoner jeg setter stor pris på!

Valen-Utvik har fått gjort noen skjønnhetsendringer og et par mindre funksjonsendringer på sine hjemmesider, alt takket være kyndig hjelp av Peter André Jensen og hans firma, Tromsweb. Ta deg gjerne en titt rundt på valen-utvik.no og om du ønsker å gi oss tilbakemeldinger på design, oppbygging eller annet, vi setter stor pris på alle kommentarer! Og ønsker du selv at noen kan hjelpe deg med å lage eller drifte en hjemmeside? Ta kontakt med Peter André! 

Last week our largest client, Schjærven, sent me to attend the biggest conference regarding web, social media and digital marketing in the nordics; Gulltaggen in Oslo, Norway. I participated on the work shop day-part of it last year, but this year I was there for the whole three days (and some nights). Before I write about what this blog post is going to be about, what I learned and what I took from this conference, I must give a big shout out to the arrangers of Gulltaggen; INMA with Ola Hanø, Anders Willsted, Hanne Ninnea T. Gjerde and others. They did a fantastic job getting the perfect mix of keynote presenters, making the conference run smoothly and providing us with with a great meeting place to hook up with collegues, heros and business. The only feedback from I have to give, regarding what could make this a better conference next year; book more female speakers! Brilliant woman are out there, and even though they might need other incentives to say yes than the guys, it might be a good idea to give it to them. To make it a better, more balanced and more varied conference.

So – back to the content. Back to the keynotes. Back to the love…

Working with social media for clients of a small company like VU (Valen-Utvik.no), sometimes can be lonely and demanding. I don’t have a boss telling me what to do – and acctually; I don’t even have clients telling me what to do. I have to tell my clients what I think we could and should do, and most often they tend to agree with me. They do this because they trust me, trust that I know why I advice as I do and trust that I have more experience on the subject than they do. And mostly I am confident that this is true. On good days I feel ahead, I feel that I contribute well and that my clients have a good reason for trusting me. I feel like a catch, I feel like they have sign off on a good deal and that I have earned their trust. And luckily; I have mostly good days.

But – we all have a few bad days once in a while.

On less good days the feeling that everyone else knows a whole lot more than me, sneaks up on me. A feeling that telles me that I should have known more, I should be able to stay further ahead of my clients and my advices, my skills and my knowledge of communicating in social media feels a wee bit fraudulent. Do I have numbers to back up my decisions? Do I have a long term strategic plan for content for each client? Do I have well-founded reasons for doing what I am doing, saying what I am saying, advicing like I am advicing? One these bad days I question myself, what I do and what I know. And I’m giving a whole lot credit to my competitors, my ‘collegues’ in this communication industry and to what our clients knows.

I do what I do, because I believe in what I do and because I believe that what  we do for our clients can’t be such a bad idea. I most definetly don’t think that I have provided my clients with rocket science, it’s more that I have given them common sense, on a new communication plattform. I feel quite sure that it won’t hurt our clients to talk to their clients, to make content that makes people want them to become followers and if we are lucky; let them become ambassadors. But there are no sure thing in communicating in social media. There are no do this and that will follow, for sure. And given that what we do is to produce content for our clients, what we do is very, very often; following our gut feeling. We consider what we would like ourselves, what we would enjoy. And of course, we base our feelings, advice and thoughts on what we know, what we have read and what others have shared; what we have learned from people in love with communication.

And therefor – back to the love, back to #Gulltaggen.
(click link to get all tweets regarding Gulltaggen)

I loved so many things at Gulltaggen and below I present my five biggest inlovements (I just made that word up, yeay!);

1.

What I loved most about Gulltaggen, is that they made me love myself more. Okay, maybe not love myself more – I’m still norwegian and we don’t like people who are in love with them selves. But; what I took from keynote presenters such as Chris Brogan, John H. Willshire, Mari Smith and Gary  Vaynerchuc, is that I do know quite a bit about communicating in social media. That my gut feeling is quite up to date. It’s not only me saying to our clients how important to be human, how important it is to give, give, give – and they will recieve, and that helping others is a way of helping yourself. I can now back up my sayings with new found statements from foreign speakers with a whole lot of experience and confidence between them. Disclaimer; No, this doesn’t mean that what all these great people said was old news to me and that they didn’t bring anything new to the table. Its just me showing appreciation about them being able to give me a renewed confident in myself and what I do.

2.

The second thing that I loved most about Gulltaggen, is what people like Joshua Davis, Kevin Kelly, John S. Rose and Bryan Eisenberg, provided for me. Brand new thoughts on fields of communication, of the importance of design, of social media, of being a part of this industry, what direction this whole thing is going in and what it would look like, and how people will (or will not) pay for things, in the future. With less immediately relevance to my every-day work, but not at all less important to get a grip on. I love how people with new thoughts can make me love new fields of information, want more of it and want me to focus on new areas of my business.

3.

The third thing I just loved, loved, loved at Gulltaggen, was the fact that Patrick Meier, Alex Bogusky and Jamil Abu-Wardeh & Maz Jobrani, kicked some serious «Isn’t social media just entertainment for boring, lazy teen-agers?»-butt! I have enough examples now for any potential client, family member or other who want to tell me that social media is just something that will fade away when the youth wants to do new, cooler stuff – since it’s not important for the rest of us anyway… Thanx!

4.

The fourth thing, or person, that for me was one of the most positive surprises at Gulltaggen, was Mr. Avinash Kaushik. People who know me, knows that I am a big fan of structure, numbers and analysis – a bit of a numbers nerd actually. I see numbers and forms in most things and I love to create stuff and make decisions based on solid research. Even so – as the days goes by, I find my self thinking «oh, this should be measured, this should be tracked in a way – but I don’t have the time right now and well, its going quite well on its own, doesn’t it?» Well, one thing I now know after Avinash’s keynote presentation, is that he thinks I should die. He is of course totally spot on; it takes a few hours to fully get into tools as Google Analytics, it takes a few minutes to set up and it takes a few minutes each day to read, understand and use – but the result on the other hand, is so much more! We get to make good decisions based on numbers and statistics, and we can test out different strategics or campaigns, learn and do better the next time. Oh, I love this stuff! A big bonus for me was that Avinash was able to give his keynote in a way that people absolutely loved! That meant two positive things for me; 1) people open their eyes to analytics and saw the value and the love of being a numbers nerd and 2) people saw that people who love statistics and analytics can in deed be funny, speak of numbers with great passion and with a whole lot of humor. Well, not that I will be funnier because Avinash is, but they get to see that the possibility of a structured, numbers loving analytic being funny, is something that isn’t only fiction – it can be true! Thats a good thing!

5.

And finally, the last love, number five; I just loved that for three whole days I was able to hang out with, talk with and be social with collegues in mind. For a small company like ours, with only two employees being my husband and myself, getting out like this, surrounded with people who get what we do, who is interested in many of the same things that I am – and who provide me with challenge, new thoughts and positive and / or constructive feedback, is extremely valuable. And when we get to be challenged with new thoughts from foreign speakers aswell, this gives us a good ground for interesting discussions.

So – I’m in love.

I have found new love, become more in love with already known love and have renewed my love for communication in social media – all in one conference. That must be a great compliment to INMA, the keynote presenters and the people who attended Gulltaggen, don’t you agree?

Some of the keynote presenters had such great thoughts, that I might want to share them in this blog to present & share them with my readers. The presenters first on my list are Chris Brogan and John H. Willshire, so please come back if you want to read more about what I took from their presentations and why I loved them.

Nå lurer du kanskje på hva dette blogginnlegget handlet om?
Neglelakk!

I innlegget ønsket jeg å både spre neglelakkglede, informere om en strålende nettbutikk jeg nettopp hadde oppdaget – og om blogginnlegg i tillegg kunne være et greit «oppsamlingsinnlegg» for folk som ikke er så opphengt i neglelakk som jeg er, så var det en stor bonus. Mitt ønske for innlegget var at det skulle være en god dose inspirasjon, engasjement og informasjon – for de som er neglelakkgale som meg, men også for de som ikke er det …men kanskje har lyst til å bli det.

Celiné aka Sjefsengel var en av de som sa mye fint i kommentarfeltet, men som til slutt kom med et spørsmål;

«Er dette innlegget sponset?»

Spørsmålet i seg selv var det ikke spesielt vanskelig for meg å svare på. Jeg jobber med sosiale medier for bedrifter til daglig og har bestemte meninger om hvordan man på best mulig måte kan og bør kommunisere når man blogger om produkter eller tjenester man har fått sponset eller mottatt betaling for. Og nei, dette innlegget var på ingen måte sponset.

Men;
Hva jeg personlig mener, eller hva jeg profesjonelt mener for den saks skyld, er ikke det som engasjerer meg mest i denne saken. Det å merke innlegg hvor man har mottatt penger for å skrive en produktanmeldelse eller man har mottatt gratis produkter for å nevne disse på sin blogg – denne type innlegg mener jeg det ikke bør være noen tvil om at skal merkes. Dette er uansett ikke bare min mening, men også hva som man er nødt til å gjøre i henhold til Markedsføringsloven.

Det jeg finner interessant i denne sammenheng, er kommentarene jeg har fått i etterkant. Kommentarer som sier, i beste mening og fra folk som kjenner meg godt, at om jeg kanskje kunne fortalt om min neglelakkglede uten å linke til bedriftene som solgte meg produktene, så hadde det kanskje ikke blitt oppfattet som sponset innlegg? Som smisking? Jeg har fått forslag om at slike innlegg som jeg skrev i går, om det ikke var sponset i første omgang, så hadde jeg kanskje skrevet det for å håpe på sponsing i neste omgang? Dette får meg til å tenke;

Skal man ikke kunne snakke varmt, engasjerende og positivt om produkter eller bedrifter man liker, fordi andre kan oppfatte dette som sponsing? Eller fordi dette er gratis markedsføring for noen og det er i så fall noe som vedkommede bedrift burde betale for?

Såklart man skal kunne snakke positivt om bedrifter, produkter, mennesker eller hva det måtte være, om man genuint og ærlig mener akkurat det. Det er jo nettopp dette sosiale medier er så utrolig bra til, etter min mening; det er en nydelig måte hvor vi som forbrukere kan ta makten i egne hender. Vi kan dele med hverandre hva som er bra og hva som er mindre bra, og på den måten være med på å sørge for at de gode, ærlig og redelige bedriftene gjør det bedre, mens de uærlige, kjipe bedriftene får det vanskeligere med å fortsette med å være kjipe.

Så enkelt mener jeg det kan sies.

Kommentarene jeg fikk i forbindelse med innlegget mitt, mener jeg må være tegn måter sosiale medier har utviklet seg den siste tiden. Det ene er at det blir stadig flere bloggere og mediene er spesielt glade i å trekke frem en spesiell type bloggere, de bloggerene de kaller rosabloggere. Med det begrepet mener de unge bloggere som blogger om trivielle ting som sminke, mote og hverdagsliv. Bloggere som mediene har oppdaget og som av folk utenfor «bransjen» ofte kan bli selve definisjonen på hva en blogger er for noe. Og ikke minst; dette er bloggere som en god del bedrifter nå har begynt å se som nye markedskanaler for å nå ut til kundene på en ny måte.

Mange av disse bloggerne har tydelige samarbeid med ulike aktører. Side2 sponser en god del bloggere og selger annonseplass på disse, mens andre bloggere selger selv annonseplass på egne blogger – eller de inngår samarbeid med bedrifter som de omtaler produktene til. Noen av disse gjør dette med god merking av innleggene med informasjon om at de er sponset. Mange merker ikke innleggene sine om at de er sponset.

Vi i VU jobber med sosiale medier for enkelte merkevarer / produkter (ikke for hele firmaet, men for produktene), og vi merker en enorm pågang av bloggere som ønsker sponsing, produkter tilsendt eller en eller annen form for avtale med våre kunder. Det er ikke sjelden at disse bloggerne avslutter sine mailer til oss med følgende info:

«…så vil jeg lage positive anmeldelser av produktene deres på bloggen min….»

De skriver at de vil være positive til produktene, selv om de da enda ikke har testet disse. Vi anbefaler våre kunder om å tydelig spesifisere, ved eventuell utsendelse av produkter til bloggere, at det de ønsker er en ærlig tilbakemelding om hva de synes om produktet. At de samarbeider med enkelte bloggere for å få deres tilbakemeldinger slik at de kan lære, bli bedre og utvikle stadig bedre produkter. Dette vet vi at det ikke er alle som er like tydelige på.

Så hva tenker jeg om innlegget jeg skrev, hvordan jeg kommer til å skrive tilsvarende innlegg i fremtiden – og hva jeg tror denne bevisstheten ift sponsede innlegg vil gjøre med bloggverden slik vi ser den i dag?

Jeg tror dette absolutt er en sunn utvikling!

Dette viser at leserne er stadig mer bevisste. Kanskje på grensen til kyniske til tider, men like fullt; jeg synes det er en positiv ting at vi ikke lenger tror på alt vi leser. At vi ikke tror at selv om en kjent blogger skriver positivt om et produkt, så betyr det at den bloggeren har brukt det produktet i evigheter og varmt og inderlig anbefaler produkter fordi han eller hun er hellig overbevist om at dette produktet er en hemmelig skatt som må nå ut til flere av oss uinnvidde.

Det at vi blir stadig mer bevisste og kritiske, kommer til å vanne ut verdien bedriftene nå fortsatt ser i det å slenge om seg med produkter til det som kan krype og gå av bloggere. Jeg tror at integritet, tillit og troverdighet blir viktige nøkkelord igjen. Bedrifter som ukritisk kaster produkter etter blogggere med de høyeste lesertallene, mener jeg bruker sosiale medier på en veldig tradisjonell måte. De ser bloggere som enda en markedskanal hvor det er om å gjøre å få størst mulig spredning på sine produkter og jeg vil sammenlikne det litt med det å ha en tv-reklame. Det er klart at den blir sett av mange og man kan på en rask måte øke produktenes kjennskap. Men har du økt kjennskap i de mest relevante målgruppene? Er det positiv kjennskap? Og er det den mest kostnadseffektive merkevarebyggingen? Sosiale medier gir enorme muligheter til å skape ekstra verdi ved å bygge relasjoner til mennesker over tid, bygge gode ambassadører og bygge et omdømme som viser en ærlig og redelig virksomhet.

Og det er akkurat det jeg var i går og gjerne er igjen;

En positiv, ærlig og genuin ambassadør av en god virksomhet og av et godt produkt.

Og det har jeg tenkt til å fortsette med å være. Så får jeg heller være tydeligere på å merke innleggene mine med at de IKKE er sponset i tiden fremover. Etterhvert vil kanskje mitt eget omdømme bygges opp som tillitsvekkenede, troverdig og ærlig, slik at det ikke blir nødvendig å merke blogginnleggene med at de ikke er sponset etterhvert.