«Hva gjør egentlig Valen-Utvik?»

Med ujevne mellomrom og i ulike settinger, får vi i Valen-Utvik spørsmål som varierer over følgende tema;

Hva gjør firmaet deres  –  sånn egentlig?

Det skjønner vi godt at mange kan lure på! For er det faktisk mulig å leve av å være på Facebook, Twitter, blogg og Instagram dagen lang? Ja, det er det! Fra vi startet opp selskapet vårt for snart 4 år siden, har det vært en god økning  av tilbydere av kompetanse innen sosiale medier. De aller fleste bedrifter som jobber med markedsføring, reklame, kommunikasjon eller pr, har inkludert sosiale medier som et fagområde de holder seg oppdatert på, og de aller fleste kunder etterspør nå rådgivning og kampanjer med sosiale medier som en godt integrert del. Denne rivende utviklingen har vi fått være med på, og det har også ført til en rivende utvikling for vårt selskap; i dag har vi sendt ut informasjon til våre kunder og leverandører, om at selskapet vårt nå er registrert som et aksjeselskap; Valen-Utvik AS.

Noe av bakgrunnen til at vi har omgjort Valen-Utvik til et aksjeselskap, kan du lese mer om her. 

Det er altså dette vi jobber med hver eneste dag; sosiale medier og digital kommunikasjon for norske bedrifter. Valen-Utvik startet opp med kun Astrid Valen-Utvik som eier og konsulent i 2009, fikk raskt på plass Glenn Valen-Utvik på eier- og driftssiden (i 2010), og har per i dag også knyttet til seg to frilansere som jobber for oss og kundene våre. Du kan lese mer om hvem som jobber i Valen-Utvik her (oppdateres).

VU

Første møtet med vår nettside viser nå tydelig hvem Valen-Utvik er.
Uvant å profilere oss selv, men kanskje nyttig for folk som er innom nettsiden vår?

Mange har altså fått med seg at vi jobber innenfor sosiale medier, så spørsmålene dreier seg mer om hvilke tjenester vi leverer, hvilke kunder vi jobber for, om vi kan leve av det og hvordan en arbeidsdag i firmaet vårt er. Dette med hvordan vi jobber, hvilke systemer vi bruker, hvilke tjenester som gjør vår arbeidsdag bedre – det har vi tenkt til å blogge om i et eget blogginnlegg. Men – disse andre spørsmålene over her; hvilke kunder vi jobber for (og hva de synes om oss) og hvilke tjenester vi leverer, det er naturligvis informasjon som burde ligge tilgjengelig på våre nettsider til enhver tid. Skomakerens barn er gjeldene for også oss, og oppgaver og planer som ikke gjelder våre kunder, har en lei tendens til å bli skjøvet på. Men til tross for dette og takket være hyppige spørsmål fra folk rundt oss; nå har vi endelig fått oppdatert og skrevet litt mer om disse tingene på nettsiden vår.

Nettsiden vår er endelig oppdatert!

Og du, om det er noe som helst du lurer på, enten det er å utdype informasjon du har funnet her eller du lurer på noe vi ikke har skrevet noe som helst om, håper vi du spør oss i kommentarfeltet. Vi har stor tro på åpen og ærlig kommunikasjon, og må naturligvis begynne med oss selv!

Har du innspill på nettsiden vår, eller ønsker om emner vi skal blogge om i tiden fremover, så legg gjerne igjen en kommentar.

Følg oss gjerne på Facebook også; du finner oss ved å klikke her. 

Om gründerliv – strategi, magefølelse og risiko

Magefølelse som styringsdokument

I det meste av teorien fremheves det viktigheten av å lage gode forretningsplaner før man starter eget selskap. Det snakkes om at man må sette seg kortsiktige og langsiktige mål, og lage forretningsplan, strategisk styringsdokument og  andre viktige dokumenter. Man oppfordres til å ha alt dette på plass før oppstart, la dette være styrende for hvilke avgjørelser som skal tas og for å se hvilken retning man bør ta sitt selskap videre. Det er ingen tvil om at dette er veldig fornuftig, men dagens blogginnlegg skal handle om at det ikke nødvendigvis er den eneste sannheten, den eneste måten å starte og drive et selskap på. Det er ikke sånn jeg driver mitt eget firma, og enn så lenge har vi ikke tenkt til å forandre på måten vi gjør ting på.

Det kunne nok av og til være behjelpelig å ha velfunderte mål og strategier for selskapet, men sånn er det altså ikke her. Helt fra starten i 2009 og frem til nå, har jeg drevet VU basert på magefølelsen og sunn fornuft – og i dette blogginnlegget har jeg forsøkt å sette ord på hva disse magefølelsene kan oversettes til, i ren tekst. Vi styrer etter følgende setninger;

Hele tiden ta valg som gjør at vi lærer noe nytt, blir bedre, utfordrer oss selv, og ikke blir redd for å ta sjanser!

Det vil si at vi ikke vet per i dag om vårt firma skal utvikle nye produkter, tilby andre tjenester eller utvikle seg på andre måter et visst antall måneder fremover, og vi har ingen definerte mål om noe av dette. Men, vi bruker magefølelsen som styringsverktøy og vi tvinger oss selv dermed til å si ja takk til muligheter og oppgaver selv om vi ikke opplever å sitte med en bestemt fasit. Vi har tro på at så lenge vi er tydelige og ærlige i vår kommunikasjon, og så lenge vi ikke overselger oss selv og vår kompetanse, slik at kunden hele tiden er inneforstått med utgangspunktet, så lærer og erfarer vi gjerne på vegne av våre kunder – og deler naturligvis dette med kundene underveis. Vi utvikler oss med firmaet vårt, og kunden får veldig fleksible konsulenter. På denne måten opplever jeg at vi gis muligheten til å teste vi ut markedet underveis, at vi raskt kan forandre oss om det er nødvendig – og at vi kan ta de valgene som til en hver tid føles riktig!

Minner oss selv på hva den virkelige risikoen ved våre investeringer innebærer,
både økonomisk og tidsmessig!

Vi står kun til rette for oss selv, og trenger ikke svare til investorer eller andre. Ettersom vi selger våre timer, ren humankapital, og driver selskapet fra vårt eget hjem, har vi svært lave kostnader. Vi slipper å tenke på varelager, transportkostnader eller andre større elementer som kan velte selv den beste gründerideen. Så – hvor ligger egentlig vår risiko? Jeg har ikke tro på at man skal gjøre gründerlivet vanskeligere eller skumlere enn det trenger å være, og for vår del; risikoen er i all vesentlig grad relatert til tidsbruken vår. Hadde vi ikke jobbet med Valen-Utvik, kunne vi hatt en annen jobb – men der stopper også (den vesentlige) risikoen. Med andre ord; det vi holder på med er egentlig ikke så risikabelt som man kanskje skulle tro, og det kan være en nyttig påminnelse i hverdagen. Lurer magefølelsen på om vekst eller stillstand er det beste akkurat nå? Da forsøker vi å ta en så veloverveid avgjørelse som mulig, og gjenomfører det. Var det feil? Okay, da lærte vi det, vi har tapt litt av vår tid – og kan gå videre fremover med ny kunnskap i bagasjen.

Velger å omgi oss med folk som vil oss vel – og som vi ser er interessert i et gjensidig positivt bytteforhold.

Et gjensidig positivt bytteforhold betyr at vi lærer for kundene våre og kundene lærer av oss, men det betyr også at vi er opptatt av å dele og lære bort til «fagmiljøet», nettverk, samarbeidspartnere og de som er interessert i det vi holder på med. Da erfarer vi at vi får lære av og blir delt med tilbake. Det at vi vil andre vel, at vi ikke ser begrensninger ved å dele, ved å lære bort, men heller muligheter for at flere selskaper får hjelp og ser det gode i at flere kan mer, det er jeg overbevist om gjør at andre vil oss vel også. Vi trenger en større raushet i samfunnet, og sosiale medier-bransjen er som skapt for å være foregangsbransje i så måte; deling satt i system via sosiale medier er en god start på å utvise faglig raushet etter min mening.

Mye takket være timingen da jeg startet selskapet i 2009, en tid hvor det ikke var mange selskaper som leverte tjenester som jeg da gjorde, har gjort at vi har hatt et fantastisk tilfang av nye kunder jevnt fordelt i løpet av disse tre årene. Den ene kundens prosjekt har avløst den neste, men viktigst av alt; vårt viktigste produkt er å leverer drift av selskapers tilstedeværelse i sosiale medier. Dette gjør at vi får langsiktige og stabile avtaler med våre kunder, basert på et visst antall timer hver måned. Det skaper forutsigbarhet for oss, og det gjør at vi kan booke inn akkurat de kundene vi ønsker å jobbe med utover dette, enten det er nye driftkunder eller det er kurs, workshops eller foredrag. Fordi vi har den gode stabiliteten i bunn, basert på kundene vi allerede drifter tilstedeværelse i sosiale medier for, har vi en perfekt frihet til å velge. Og så kimser vi absolutt ikke av at vi på de drøye tre årene vi har vært i drift, aldri har vært nødt til å gå ut for å få ny kunde – alt har kommet til oss via nettverk, anbefalinger eller våre eksisterende kunder. Slikt gjør at vi blir utrolig takknemlige – og vi føler oss trygge på at vi kan fortsette i samme kurs som vi er igang med nå!

At vi har det gøy underveis, at vi liker det vi holder på med
– og at livet og hverdagen vi har er best mulig!

Et veldig vesentlig punkt på listen over hvordan vi styrer Valen-Utvik fra dag til dag, er at vi med ujevne mellomrom går tilbake til den opprinnelige årsaken til at jeg startet firmaet for over tre år siden. En viktig grunn var mitt ønske om å kontinuerlig lære noe nytt, om både gründerdrift, markedet og sosiale medier, og den fleksibiliteten jeg ville få ved å drive mitt eget. Fleksibilitet til å skape min egen arbeidsdag, til å kunne ta fri med ungene og jobbe på kvelden, til å vri selskapet i den retningen som jeg hele tiden liker aller best og som gir meg de arbeidsoppgavene som jeg ønsker å ha. Jeg har stor tro på vi alle har ansvar for å skape en arbeidsplass for oss selv, som gjør at vi har det gøy og som gir oss mening – enten det er at vi driver for oss selv eller jobber for noen andre. Dette har vist seg å være et veldig nyttig verktøy når vi står ovenfor valg i Valen-Utvik. Opplever vi at det ikke er like spennende lenger? Har vi valgt feil prosjekter å jobbe med? Har vi den fleksibiliteten som jeg ønsket meg da firmaet ble startet? Fra tid til annen trenger vi å stilles oss selv disse spørsmålene, og om noe trengs å justeres? Ja, da har vi faktisk muligheten til å gjøre noe med det, og det er herlig!

Av og til lurer jeg på om jeg er naiv eller risikerer for mye ved å drive Valen-Utvik videre kun basert på magefølelsen og de nevnte styringssetningene. Etter litt tid i tenkeboksen ender jeg hver gang opp med samme konklusjon; «Så lenge jeg har det gøy, lærer noe nytt, utvikler meg og oppfører meg ordentlig ovenfor kunder, nettverk og samarbeidspartnere, hva har jeg å tape egentlig?» – og så kjører vi på videre!

Hva tenker du om måten vi driver Valen-Utvik?
Har du tips, råd eller kommentarer? Del gjerne!

 

For en tid tilbake uttalte jeg meg til DinePenger / VG om at jeg håper flere kvinner tør satser på gründertilværelse, for det tror jeg det norske samfunn har godt av – og det er litt i tråd med dagens blogginnlegg; det trenger nemlig ikke være så risikofylt og det trenger ikke kreve mangeårig jobbing med tunge strategidokumenter i forkant. 

«Fører dialog i sosiale medier til salg?»

Både internt i bransjen blant oss som rådgir bedrifter i forhold til digital kommunikasjon og sosiale medier, og fra norske virksomheter av stor, mellomstor eller liten størrelse, dukker dette spørsmålet ofte opp;

«Klarer vi å vise til at dialog i sosiale medier fører til faktisk salg i butikk?» 

Mange snakker om ROI, altså return on investment (hvor mye man får igjen for sin investering), eller det nyere begrepet, ROE, altså return on engagement. Erik Eskedal har skrevet gode, fyldige blogginnlegg om dette, blant annet «Fuck ROI» og om blant annet ROE i «ROI i sosiale medier«. Finnes det en formel, noen måleparametere, hvor vi kan avdekke, summere og beregne – slik at vi vet om vår investering i sosiale medier har svart seg i forhold til tiden vi investerer eller pengene vi bruker? Det berømte million dollar question?

Stadig flere jobber med å finne en god måte å måle dette på. Vi har sett at den alltid dyktige Hans-Petter Nygård-Hansen har laget en måte å regne seg frem til ROI av sosiale medier – og det kan nok absolutt være fornuftig (vi har ikke testet utregningene hans på et konkret case, men kan nok se for oss å gjøre det etterhvert). Flere av de større byråene snakker om strategi, mål og kampanjer, og med budsjetter i mangehundretusen-klassen, for ikke å si millionklassen, er det klart at det er fornuftig, og helt sikkert påkrevd, å måle sin investering for å sikre at man får igjen det man forventet. Aller helst; få igjen mer enn man forventet.

Vi har lyst til å slå et slag for de mange selskapene som ikke har investert de største summene i sosiale medier. De som har erkjent at det er noe her, noe nytt og ganske sikkert nyttig, men som likevel ikke vil eller kan avsette store summer på markedsføringsbudsjettet til denne type kommunikasjon. Eller var det på kommunikasjonsbudsjettet det skulle hørt hjemme? PR kanskje? Eller kanskje til og med under IT-posten i budsjettet?

Uansett; det er mange selskaper i Norge som har laget seg en facebookside, en blogg, kanskje en twitterkonto. Som overvåker litt, absolutt tenker gjennom hva som gjøres og sies, men som ikke har utviklet store kampanjer, har laget skreddersydd design eller har investert så mye som en eneste krone på annonsering av sine aktiviteter i sosiale medier (beklager, Petter Høie – men det står på agendaen, vi lover!).

Det våre kunder, og veldig mange andre selskaper i Norges land, har gjort, er å investere tid og ressurser på tilstedeværelse. Tilstedeværelse ved å ha en facebookside, kanskje en blogg og en twitterkonto også, og gjøre seg tilgjengelig for kommentarer i form av kritikk og ros, tilbakemeldinger og innspill, og naturligvis; dele av det de selv kan best. Denne tilgjengeligheten fører ikke til umiddelbart salg. Den kan det, naturligvis, men det er ikke det som er våre kunders umiddelbare mål med tilstedeværelsen. Målet er å lære mer om sine egne produkter, hva som er selskapets flaskehalser og få kunnskap om egen kundegruppe. Det er å vise frem ansatte og bygge intern stolthet. Det er å by på det som de selv kanskje oppfatter som «bare vår daglige drift, kan det være interessant for folk?», men som deres lesere synes er spennende, som gir dem en følelse av å få være med i ekte «behind the scene»-ånd. Det er å vise frem sine produkter/tjenester også, og for så vidt også pris, men oftes kommer det på oppfordring fra leserene, ikke opprinnelig fra bedriften selv.

Alt dette handler i våre øyne om dialog. Om å bygge relasjoner, i motsetningen til å rope høyt etter «likes» og konverteringer. Det handler om ektehet og troverdighet, og ikke minst; om å gi og dele, før man krever. Så er spørsmålet da; Vil denne dialogen med mennesker i sosiale medier føre til økt salg i butikk?

I vår daglige dialog på vegne av våre kunder får vi stadige konkrete, direkte og umiddelbare signal på at svaret her er et rungende JA!

Noen nylige eksempler fra vår kunde nille sin facebookside;
(klikk på bildene for å komme rett til aktuelle dialog på facebooksiden)

 

Noen nylige eksempler fra vår kunde Home&Cottage sin facebookside;
(klikk på bildene for å komme rett til aktuelle dialog på facebooksiden)

Dette er naturligvis bare noen få, små eksempler. Og hvem vet, det er slettes ikke sikkert at disse følgerene faktisk gjennomførte sin plan om å ta turen til butikk for å handle disse varene. Per i dag kan vi heller ikke måle dette på en god måte (uten å spørre alle kunder hvorfor de kommer i butikk, gi de en kode å handle med eller slike tiltak), men vi føler oss temmelig sikre på at dette er en god indikasjon for at dialogen våre kunder har bygd i sosiale medier, faktisk fører til økt salg i kassen. I tillegg til alle de andre fordelene sosiale medier gir, naturligvis.

Hva tror du om relasjonsbygging og dialog i sosiale medier,
og ikke minst; målingen av effekten av dette?  

Del gjerne dine synspunkter med oss i kommentarfeltet!