I dag ble jeg gjort oppmerksomhet på at jeg var nevnt i særdels celebert selskap på Digi.no. I en kronikk skrevet av Anne Gretland, forretningsutvikler i Microsoft og leder i ODA-Nettverk og Ellen-Marie Bjerknes, prosjektleder i Capgemini og markedssjef i ODA-Nettverk, skriver de blant annet;
De mest aktive i sosiale medier i dag er politikere, kjendiser, rosabloggere, sportsfanatikere og folk som jobber innenfor media og kommunikasjon. Det er få synlige profiler fra IT-bransjen selv om det jo er nettopp denne sektoren som legger hovedføringene for hvordan fremtiden innenfor sosiale medier og andre tekniske verktøy kommer til å se ut.
Flere kvinner har allerede lykkes: Elin Ørjasæter, Astrid Valen-Utvik og H.K.H Kronprinsesse Mette Marit kom alle høyt opp i undersøkelsen på spørsmålet om den mest aktive kvinnen i sosiale medier. De blir lagt merke til, synes og huskes. Men hvor har det blitt av kvinnene innen IT-bransjen?
Les hele artikkelen her: Debatt – Feige IT-kvinner i sosiale medier?.
ODA-nettverk er et nettverk for kvinner i IT-bransjen, og hvert år arrangerer ODA-nettverk en Inspirasjonsdag for sine medlemmer. I forbindelse med denne dagen, gjennomførte de i forkant en undersøkelse om sosiale medier. Størsteparten av respondentene var medlemmer i ODA-nettverk (altså kvinner og i IT-bransjen) – og er dermed et interessant utgangspunkt i seg selv, etter min mening.
Resultatene fra undersøkelsen ble presentert på Inspirasjonsdagen – og jeg var så heldig at jeg, omtrent i siste minutt, fikk plass blant ca 500 kvinner på dette arrangementet. Så aller først; takk for et helt strålende, viktig og fantastisk bra arrangement, kjære ODA-nettverk og arrangementkomiteen! Slike møteplasser tror jeg er både viktig og bra for bransjen, og noe som menn kan misunne oss. For som Hans-Petter Nygård-Hansen så kjekt oppsummerer i sitt blogginnlegg etter Inspirasjonsdagen; «Jeg skal innrømme det – under #Inspirasjon2012 skulle jeg ønsket at jeg var dame.» (Hans-Petter holdt for øvrig et fantatsisk godt innlegg om sosiale medier – og har du sjansen til å høre denne karen holde foredrag noen gang; just do it!)
Vinklingen både på spørsmålene som ble stilt i undersøkelsen og fremleggingen av resultatene var noe tabloid i formen, men jeg må uansett si jeg synes det var forholdsvis nedslående resultater vi ble presentert. Det medførte for eksempel en god del fnising og lett humring i salen da det ble klart at 85% av oss sjekker sosiale medier et par ganger daglig eller mer, men at likevel: 9 av 10 mener at mestparten av tiden IKKE er nyttig bruk av tid. Faktisk var det et klart flertall som mente at sosiale medier best kunne beskrives som tidstyveri. Respondentene ble også spurt om hva slags ‘type’ de var i sosiale medier (Selvskryteren, Spilleren, Bloggeren, Debattanten, Artikkeldeleren, Moroklumpen, Nettverksbyggeren, Den Passive, Kikkeren), og da svarte ca 55% at de var enten Den Passive eller Kikkeren.
Konklusjonen jeg er fristet til å trekke ut av dette er; om man kun bruker sosiale medier som kikker og er passiv, oppleves det ikke som særlig nyttig relasjonsmessig eller faglig / profesjonelt. Dette samsvarer med oppfatningen jeg har av hvordan verdier skapes i sosiale medier; det skapes ved å dele og samhandle.
Foto: @AstridVUs mobiltelefon
Kronikkforfatterene oppfordrer kvinner i IT-bransjen til å ikke bare dele antall treningsminutter i sosiale medier, men at de også bør dele kunnskap. Videre konkluderer de med at IT-kvinnene ikke er interessert i å bygge nettverk via sosiale medier (i vesentlig grad), og de tror dette skyldes at kvinner generelt sett er mer private enn det menn er. At vi ikke ønsker å utlevere oss, ei heller skille oss ut, og vi ønsker å ta alle de forholdsreglene vi kan.
Her vil jeg si at jeg ønsker det samme som kronikkforfatterene, få flere kvinner til å mene mye om mangt!, men jeg er ikke enig i konklusjonene de trekker. Jeg mener det er mye viktigere å få norske IT-kvinner til å bruke sosiale medier i større grad enn de gjør nå, nesten uavhengig av hvordan de bruker kanalene. Om over 55% er passive og kikkere, og dermed bruker sine sosiale nettverk mest som en enveiskommunikasjon (dvs at folk kommuniserer til dem via sosiale medier, men at de responderer sjeldent), tror jeg det viktigste er å få dem igang med deling og samhandling – uansett om det de da deler, er sine treningsminutter, bilder av barna, en lenke til en god kakeoppskrift eller en fin musikkvideo, eller om de deler noe faglig relevant. For å kunne se alle mulighetene sosiale medier kan gi, tror jeg det er viktig å bruke mediene og teste ut ulike måter å kommunisere på, rett og slett se hva som skjer når man erkjenner, både ovenfor seg selv og ovenfor andre, at man bruker tid i sosiale medier for å lære, bygge relasjoner og se hvilke muligheter dette gir, og ikke minst; hvilken informasjon og hvilket nettverk man etterhvert besitter.
For er det virkelig slik at kvinner er mer private enn menn er? At vi ikke vil utlevere oss selv? At menn er flinkere til å nettverksbygge enn det kvinner er? Ja, historisk sett er det antakelig slik, men blant annet med sosiale medier som et virkemiddel, mener jeg at stadig flere kvinner nettverksbygger. Kanskje uten at de vet det selv? Nettverksbygging har en historikk for å høres noe kyniskt og kaldt ut, at man kun knytter relasjoner for sin egen vinning. Så kanskje menn tenker nettverksbygging i tradisjonell forstand, mens kvinner tenker relasjonsbygging – det å ivareta og knytte nye relasjoner, men at kvinner ikke ser på en slik relasjonsbygging som «å drive nettverksbygging»? Henriette Høyer skrev klokt om dette på Dataforeningens blogg, Stemmer fra 12. etasje; Driver menn med nettverk og kvinner med digitale symøter? Der sier hun blant annet;
Vi bruker forskjellige virkemidler. Der hvor menn har spissere albuer, benytter vi oss av mykere, mer mellommenneskelige virkemidler, og jeg tenker at kvinners mykere tilnærming gir oss fordeler i sosiale medier, hvor spisse albuer og digital håndbak fort blir kan oppfattes som støy. Men hvorfor blir kvinners tilnærming sett på som mindre profesjonell og mer som en «digital syklubb»?
Helt til slutt;
Kronikkforfatterene undrer seg over at ikke flere IT-kvinner er mer fremtredende i sosiale medier, ettersom «det er jo nettopp denne sektoren som legger hovedføringene for hvordan fremtiden innenfor sosiale medier og andre tekniske verktøy kommer til å se ut.» Her mener jeg de bommer. For meg blir dette et fokus som er alt for teknisk – og alt for lite om kommunikasjon. Ja, IT-kvinner burde ha kastet seg ut i sosiale medier for lenge siden, (så ja, gjør det nå med en gang!), for utgangspunktet for IT-kvinner er svært godt, slik jeg ser det. Disse kvinnene har ikke de tekniske barrierene som mange fortsatt synes er vanskelige og kan bruke sin kvinnelig evne til å knytte bånd og bygge relasjoner, for deretter lære og utvikle seg på en måte som kommer virksomheten de jobber i til gode. Sosiale medier handler absolutt ikke om tekniske plattformer, utvikling av apper eller andre tekniske verktøy – det handler om kommunikasjon og samhandling mellom mennesker, og så er dette satt i system via et teknisk verktøy. I dag er alle på Facebook, om 5-10 år kan det godt hende det er en annen plattform, et annet nettverk, men det endrer ikke fundamentet, slik jeg ser det; internett er og kommer nok til å forbli sosialt fremover.
Så kom igang med kommunikasjonen, IT-kvinner – så skal dere se at alt det andre kommer etterhvert! Jeg gleder meg til å lære om alt dere har å dele – enten det er nye kakeoppskrifter, faglige artikler, noen av hobbyene deres eller om virksomheten dere jobber i. Det er nemlig noe av det jeg liker aller beste med sosiale medier, det å lære mennesker og nye virksomheter å kjenne.
Lykke til!
