Debatt – Feige IT-kvinner i sosiale medier?

I dag ble jeg gjort oppmerksomhet på at jeg var nevnt i særdels celebert selskap på Digi.no. I en kronikk skrevet av Anne Gretland, forretningsutvikler i Microsoft og leder i ODA-Nettverk og Ellen-Marie Bjerknes, prosjektleder i Capgemini og markedssjef i ODA-Nettverk, skriver de blant annet;

De mest aktive i sosiale medier i dag er politikere, kjendiser, rosabloggere, sportsfanatikere og folk som jobber innenfor media og kommunikasjon. Det er få synlige profiler fra IT-bransjen selv om det jo er nettopp denne sektoren som legger hovedføringene for hvordan fremtiden innenfor sosiale medier og andre tekniske verktøy kommer til å se ut.

Flere kvinner har allerede lykkes: Elin Ørjasæter, Astrid Valen-Utvik og H.K.H Kronprinsesse Mette Marit kom alle høyt opp i undersøkelsen på spørsmålet om den mest aktive kvinnen i sosiale medier. De blir lagt merke til, synes og huskes. Men hvor har det blitt av kvinnene innen IT-bransjen?

Les hele artikkelen her: Debatt – Feige IT-kvinner i sosiale medier?.

 

ODA-nettverk er et nettverk for kvinner i IT-bransjen, og hvert år arrangerer ODA-nettverk en Inspirasjonsdag for sine medlemmer. I forbindelse med denne dagen, gjennomførte de i forkant en undersøkelse om sosiale medier. Størsteparten av respondentene var medlemmer i ODA-nettverk (altså kvinner og i IT-bransjen) – og er dermed et interessant utgangspunkt i seg selv, etter min mening.

Resultatene fra undersøkelsen ble presentert på Inspirasjonsdagen – og jeg var så heldig at jeg, omtrent i siste minutt, fikk plass blant ca 500 kvinner på dette arrangementet. Så aller først; takk for et helt strålende, viktig og fantastisk bra arrangement, kjære ODA-nettverk og arrangementkomiteen! Slike møteplasser tror jeg er både viktig og bra for bransjen, og noe som menn kan misunne oss. For som Hans-Petter Nygård-Hansen så kjekt oppsummerer i sitt blogginnlegg etter Inspirasjonsdagen; «Jeg skal innrømme det – under #Inspirasjon2012 skulle jeg ønsket at jeg var dame.» (Hans-Petter holdt for øvrig et fantatsisk godt innlegg om sosiale medier – og har du sjansen til å høre denne karen holde foredrag noen gang; just do it!)

Vinklingen både på spørsmålene som ble stilt i undersøkelsen og fremleggingen av resultatene var noe tabloid i formen, men jeg må uansett si jeg synes det var forholdsvis nedslående resultater vi ble presentert. Det medførte for eksempel en god del fnising og lett humring i salen da det ble klart at 85% av oss sjekker sosiale medier et par ganger daglig eller mer, men at likevel: 9 av 10 mener at mestparten av tiden IKKE er nyttig bruk av tid. Faktisk var det et klart flertall som mente at sosiale medier best kunne beskrives som tidstyveri. Respondentene ble også spurt om hva slags ‘type’ de var i sosiale medier (Selvskryteren, Spilleren, Bloggeren, Debattanten, Artikkeldeleren, Moroklumpen, Nettverksbyggeren, Den Passive, Kikkeren), og da svarte ca 55% at de var enten Den Passive eller Kikkeren.

Konklusjonen jeg er fristet til å trekke ut av dette er; om man kun bruker sosiale medier som kikker og er passiv, oppleves det ikke som særlig nyttig relasjonsmessig eller faglig / profesjonelt.  Dette samsvarer med oppfatningen jeg har av hvordan verdier skapes i sosiale medier; det skapes ved å dele og samhandle.

Foto: @AstridVUs mobiltelefon

 

Kronikkforfatterene oppfordrer kvinner i IT-bransjen til å ikke bare dele antall treningsminutter i sosiale medier, men at de også bør dele kunnskap. Videre konkluderer de med at IT-kvinnene ikke er interessert i å bygge nettverk via sosiale medier (i vesentlig grad), og de tror dette skyldes at kvinner generelt sett er mer private enn det menn er. At vi ikke ønsker å utlevere oss, ei heller skille oss ut, og vi ønsker å ta alle de forholdsreglene vi kan.

Her vil jeg si at jeg ønsker det samme som kronikkforfatterene, få flere kvinner til å mene mye om mangt!, men jeg er ikke enig i konklusjonene de trekker. Jeg mener det er mye viktigere å få norske IT-kvinner til å bruke sosiale medier i større grad enn de gjør nå, nesten uavhengig av hvordan de bruker kanalene. Om over 55% er passive og kikkere, og dermed bruker sine sosiale nettverk mest som en enveiskommunikasjon (dvs at folk kommuniserer til dem via sosiale medier, men at de responderer sjeldent), tror jeg det viktigste er å få dem igang med deling og samhandling – uansett om det de da deler, er sine treningsminutter, bilder av barna, en lenke til en god kakeoppskrift eller en fin musikkvideo, eller om de deler noe faglig relevant. For å kunne se alle mulighetene sosiale medier kan gi, tror jeg det er viktig å bruke mediene og teste ut ulike måter å kommunisere på, rett og slett se hva som skjer når man erkjenner, både ovenfor seg selv og ovenfor andre, at man bruker tid i sosiale medier for å lære, bygge relasjoner og se hvilke muligheter dette gir, og ikke minst; hvilken informasjon og hvilket nettverk man etterhvert besitter.

For er det virkelig slik at kvinner er mer private enn menn er? At vi ikke vil utlevere oss selv? At menn er flinkere til å nettverksbygge enn det kvinner er? Ja, historisk sett er det antakelig slik, men blant annet med sosiale medier som et virkemiddel, mener jeg at stadig flere kvinner nettverksbygger. Kanskje uten at de vet det selv? Nettverksbygging har en historikk for å høres noe kyniskt og kaldt ut, at man kun knytter relasjoner for sin egen vinning. Så kanskje menn tenker nettverksbygging i tradisjonell forstand, mens kvinner tenker relasjonsbygging – det å ivareta og knytte nye relasjoner, men at kvinner ikke ser på en slik relasjonsbygging som «å drive nettverksbygging»? Henriette Høyer skrev klokt om dette på Dataforeningens blogg, Stemmer fra 12. etasjeDriver menn med nettverk og kvinner med digitale symøter? Der sier hun blant annet;

Vi bruker forskjellige virkemidler. Der hvor menn har spissere albuer, benytter vi oss av mykere, mer mellommenneskelige virkemidler, og jeg tenker at kvinners mykere tilnærming gir oss fordeler i sosiale medier, hvor spisse albuer og digital håndbak fort blir kan oppfattes som støy. Men hvorfor blir kvinners tilnærming sett på som mindre profesjonell og mer som en «digital syklubb»?

 

Helt til slutt;

Kronikkforfatterene undrer seg over at ikke flere IT-kvinner er mer fremtredende i sosiale medier, ettersom «det er jo nettopp denne sektoren som legger hovedføringene for hvordan fremtiden innenfor sosiale medier og andre tekniske verktøy kommer til å se ut.»  Her mener jeg de bommer. For meg blir dette et fokus som er alt for teknisk – og alt for lite om kommunikasjon. Ja, IT-kvinner burde ha kastet seg ut i sosiale medier for lenge siden, (så ja, gjør det nå med en gang!), for utgangspunktet for IT-kvinner er svært godt, slik jeg ser det. Disse kvinnene har ikke de tekniske barrierene som mange fortsatt synes er vanskelige og kan bruke sin kvinnelig evne til å knytte bånd og bygge relasjoner, for deretter lære og utvikle seg på en måte som kommer virksomheten de jobber i til gode. Sosiale medier handler absolutt ikke om tekniske plattformer, utvikling av apper eller andre tekniske verktøy – det handler om kommunikasjon og samhandling mellom mennesker, og så er dette satt i system via et teknisk verktøy. I dag er alle på Facebook, om 5-10 år kan det godt hende det er en annen plattform, et annet nettverk, men det endrer ikke fundamentet, slik jeg ser det; internett er og kommer nok til å forbli sosialt fremover.

Så kom igang med kommunikasjonen, IT-kvinner – så skal dere se at alt det andre kommer etterhvert! Jeg gleder meg til å lære om alt dere har å dele – enten det er nye kakeoppskrifter, faglige artikler, noen av hobbyene deres eller om virksomheten dere jobber i. Det er nemlig noe av det jeg liker aller beste med sosiale medier, det å lære mennesker og nye virksomheter å kjenne.

Lykke til!

Kapital kårer kvinner med makt

Kapital kårer for sjette året på rad Norges mektigste kvinner. At de fremhever kvinner som har innflytelse innen ulike områder, mener jeg er et absolutt godt virkemiddel for å bedre kvinners roller i næringslivet og ellers. Å synliggjøre talenter, trekke frem noen som får det til, det tror jeg er viktig både oss kvinner i mellom, for å vise at det kan gå an, men også for å vise menn at vi finnes.

I år tronet Kristin Skogen Lund på toppen av listen over de 100 damene i Norge som har mest makt og innflytelse uavhengig av sektor. Vel fortjent til Kristin, det er nok ingen i Norges land som har større innflytelse enn henne akkurat nå – og selv om det er mange dyktige kvinner i politikken og offentlig sektor, synes jeg det er spesielt bra at det er en fra det private næringsliv fikk denne prisen i år. Der har vi stort behov for at flere kvinner stikker seg frem og krever sin plass.

I tillegg til hovedlisten lager Kapital flere mindre lister. De bryter opp hovedlisten i flere lister, og definerer en oversikt over topp 20 kvinner med mest makt innen ulike segmenter. Eksempler på slike lister var kvinner med mest makt innenfor den juridiske profesjonen, innen politikk, innen næringslivet, med flere. Noe som kom som en stor overraskelse, var da jeg ble gjort oppmerksom på at jeg stod på en av Kapital sine lister.

På listen over topp 20-kvinner med mest makt innen media- og kommunikasjonsbransjen, står jeg oppført på plass nummer 15. 

klikk på bildet for å se det større

Dette er rett og slett enormt å ta inn over seg. Jeg startet mitt eget selskap for 2,5 år siden, og definerte da selv at jeg jobbet innen kommunikasjonsbransjen (som kommunikasjonsutvikler), med fokus på sosiale medier. Før den tid har jeg jobbet med salg, ledelse, kundesenteroppbygging, rekruttering og bemanning,  og min utdannelse er som siviløkonom fra NHH. Media og kommunikasjon kan jeg dermed ikke hevde å ha hatt profesjonell befatning med før de siste 2,5 årene.

Jeg har forsøkt å gruble litt rundt denne listeplasseringen, hva den betyr for meg og hva jeg håper den kan bety for andre. Jeg har kommet frem til noen punkter jeg gjerne vil dele med dere, i ikke-prioritert rekkefølge;

– Kapital er et magasin de aller fleste voksne har et forhold til eller formening om. Med Trygve Hegnar som en bauta i all debatt som har med norsk nærligsliv og økonomi å gjøre, og med den dyktig og kunnskapsrike redaksjonen i Kapital, er Kapital et magasin ingen tar lett på. Man kan være enig eller uenig, men Kapital har en posisjon som noe seriøst, noe man hører på, og noe man mener noe om.

Dette ble veldig tydelig for meg da jeg ble nevnt på en liste som Kapital har laget. Mange i min familie, blant venner og i nettverket rundt meg, føler de har en viss formening om hva jeg gjør i min jobb, uten at de er sikre på at de selv forstår, sånn helt konkret. Denne listeplasseringen tok meg brått ut av en «sosiale medie-boble» som folk tenker de ikke skjønner seg så mye på, og plasserte meg ute i den virkelige verden, i den vanlige konteksten. Det ble tydelig for meg da jeg la ut et bilde på facebook, med min første kommentar til denne listeplasseringen – på den enorme responsen jeg fikk fra folk! Fra ung som gammel, analog som digital, nymotens som tradisjonell. Jeg er virkelig rørt til tårer over hvor mange fine folk jeg har rundt meg. Jeg er ekstremt heldig og er virkelig uendelig takknemlig for det!

– Etter at jeg har fått sett litt nærmere på listen jeg står på, er det en ting som slår meg umiddelbart. Det er at listen ser ut til å bestå i all hovedsak av representanter fra den analoge verden. Det er sjefsredaktører og redaktører, direktører og styremedlemmer, president og journalistikkprofessor. Og så er det meg. En selverklært kommunikasjonsutvikler med fokus på sosiale medier.

Slik jeg ser det, er dette en enorm fjær i hatten og anerkjennelse til sosiale medier som en kanal. Når Kapital finner plass til en fra de nye mediene på sine lister, tolker jeg det dithen at selv blant de mer tradisjonelle av i rekkene, begynner nå digitale og sosiale medier å modnes gradvis. Om en stund trenger vi kanskje ikke være så spesifikke i forhold til det vi jobber med? I stedet for å presisere at vi jobber med henholdsvis tradisjonelle eller digital kommunikasjon, kan vi kanskje fremover snakke om at vi jobber med å løse ulike kommunikasjonsutfordringer, og vi benytter oss av de riktige og nødvendige kanalene for å løse utfordringen på best mulig måte for kunden, enten det er en digital eller analog kanal. Det mener jeg hadde vært et virkelig fremskritt.

Derfor; denne listeplasseringen er til all of us, folkens! Alle vi som har gått foran, gjort nybrottsarbeid i nye medier, testet og gjort feil, lært og gått videre. Sosiale medier-bransjen i Norge er en forholdsvis liten og oversiktlig bransje (dere vet alle hvem dere er!), og den er i mine øyne en spesielt støttende og inkluderende bransje. Her er det folk som er opptatt av å dele! Derfor er det helt naturlig; vi har nå fått sosiale medier og digital kommunikasjon på listeplassering i Kapital! Gratulerer til oss alle!

– En annen årsak til at jeg setter umåtelig stor pris på å få plass på listen til Kapital, er den eventuelle påvirkningen det kan ha på andre jenter. Enten det er jenter som vurderer om de skal starte sin egen virksomhet eller som på en eller annen måte har lyst til å satse å en ide, en tanke, et talent. Jeg håper min listeplassering i Kapital kan være et skikkelig spark i baken til mange av de flinke jentene der ute som vurdere, lurer på og tenker – og at de nå kaster seg ut i det. For vi må tørre å ta litt plass, tørre og si at vi kan noe, tørre og si at vi har noe å bidra med. Mange går med en forestilling om at det å starte eget selskap er et kostbar og vanskelig affære, noe det absolutt ikke trenger å være. Noen tror at det er riktigere å tydelig forklare sine svakheter ovenfor en potensiell ny arbeidsgiver, sånn at man går inn i arbeidsforholdet med øynene åpne og ingen forventninger som er for høye. Mens guttene antagelig velger en helt annen vinkling, ved at de tenker at de tross alt kan mye av det arbeidsgiveren ber etter, og resten kan de tross alt lære seg. Man kommer langt med en slik innstilling!

Jeg vet at mange har fulgt meg og bloggen min siden lenge før jeg startet opp eget selskap for 2,5 år siden. Jeg får stadig spørsmål fra gründere, fra folk som lurer på om de skal tørre og satse – og jeg får mange hyggelige kommentarer på at jeg har vært så tøff, som har satset slik jeg har gjort. Men jeg synes ikke selv jeg er spesielt tøff. Jeg så en mulighet og tok den. Og kan jeg, kan du – det er det ingen tvil om! Vi lærer av våre feil og så lenge vi klarer å sørge for det – at vi utvikler oss og lærer hele tiden, så tror jeg at det å feile slettes ikke er så skummelt.

 

Jeg er ekstremt takknemlig til redaksjonen i Kapital, for at dere har inkludert meg i denne listen, og jeg ser det både som en utfordring ovenfor meg selv – til å hele tiden ta lurest mulig valg, bruke min rolle best mulig for flest mulig. Ordene makt og mektig opplever jeg egentlig å være ganske negativt ladet. De samsvarer i hvert fall ikke spesielt godt med meg, mine mål og min personlighet. Men – om vi kan bytte ut ordet makt med innflytelse, så skal jeg til enhver tid strebe etter at jeg utøver min innflytelse på en slik måte at vi klarer å få stadig flere mennesker til å se de ærlige, lønnsomme og gode fordelene ved å bruke sosiale medier til å bygge relasjoner mellom selskapet sitt og kundene sine. I tillegg skal jeg være min evntuelle innflytelse bevisst i forhold til å hjelpe kvinner der jeg kan, med å vise seg frem, tørre å rope ut – og hevde sin rett.

 

Det tror jeg nemlig arbeidsmarkedet totalt sett i Norge har godt av!

Takk igjen til Kapital, dette her var umåtelig stort!

 

 Jeg har blogget om dette på min private blogg også, med en litt annen vinkling muligens, så om du vil lese så finner du det her.